Tekstilfibrer har ulike opprinnelser og egenskaper. Fibrene deles opp i naturfiber, som er materialer fra plante- og dyreriket, som for eksempel ull, og syntetiske fiber, som er kunstig fremstilt. Enkelte materialer har sin opprinnelse i naturen, men er omdannet til tekstilfibrer og kalles regenererte fibrer.

NATURFIBRER

BOMULL er en plante med frøhår, 15–45 mm lange, som kan spinnes til garn. Bomull står for ca. 30 % av det totale tekstilfiberforbruket i USA og Vest-Europa og omtrent halvparten globalt sett. Egyptisk bomull anses å holde særlig høy kvalitet, ettersom fibrene er lengre enn for andre sorter. Bomullsindustrien er i høy grad avhengig av kjemiske plantevernmidler og kunstgjødsel.

Fibrenes ujevne overflate og spiralform gjør at de lett tar til seg smuss og krever vask på høy temperatur for å bli rene. Bomull er en sterk og solid fiber som tåler vask på høye temperaturer, ofte med god fargeekthet, men kan krympe noe.

Bomull har liten evne til å isolere varme, som delvis skyldes den lave elastisiteten. Bomullsgarn er kompakte og inneholder lite luft. Klær i bomull er myke og behagelige å ha mot kroppen, men fiberen absorberer mye fuktighet. Dette gjør bomull til en behagelig fiber i mange tilfeller, men ikke egnet til anstrengende aktiviteter.

LIN er en stengelfiber som kan bli opptil 75 cm lang. Den er svært sterk i draretningen, men skjør når den brekkes. Lintøy føles svalt og behagelig mot kroppen, men det får lett skrukker. Lin kan vaskes på opptil 60 °C, men bør ikke sentrifugeres, ettersom det kan knekke fibrene.

SILKEFIBER er et kjertelsekret som produseres av silkelarven når den spinner en kokong rundt seg selv. Kokongen kan gi opptil 900 meter filamentfiber når den vikles opp. Tyg som tillverkas av silke kallas siden. Silkefiberen er sterk og solid for grovheten, men siden fiberen er svært fin, oppleves den som skjør. Silke absorberer godt fuktighet og føles behagelig mot huden, men kan brytes ned av salter fra f.eks. svette.

SYNTETISK FIBER

Syntetisk fiber blir kjemisk fremstilt av olje, steinkull, kalk, salt, vann og kjemikalier til en pasta som spinnes ut som fibrer.

POLYAMID er en svært sterk fiber som både er elastisk og har god slitestyrke. Den absorberer lite fuktighet og tørker dermed raskt, krøller seg ikke og beholder formen. Polyamid omtales ofte som nylon, som er et handelsnavn. Andre kjente modifiserte polyamidvarianter er kevlar, nomex og kermel.

POLYESTER er en sterk fiber som både er elastisk og har god slitestyrke. Den er varmebestandig, men kan varmefikseres for å holde formen. Den absorberer svært lite fuktighet, men kan i riktig konstruksjon transportere fuktighet og svette. Klær i polyester er velegnet når det er nødvendig med god fuktighetstransport og/eller god slitestyrke.

AKRYL er utviklet for å ligne ull. Det er en relativt svak og varmefølsom fiber som lett gir nupper i plagg. Den føles myk og har svært god lysbestandighet.

ELASTAN brukes som strekkgarn sammen med andre garn. Den har svært god strekkbarhet, opptil 700 %, og gir tøyet god formstabilitet, føyelighet og elastisitet. Den er vaskebestandig og tåler både varme og svette. Et vanlig handelsnavn er Lycra.

POLYPROPYLEN er en fiber med svært lav vekt, men god styrke. Den har dårlig elastisitet og ingen fuktighetsabsorbering. Den brukes blant annet i plagg som skal transportere ut fuktighet, ettersom den selv ikke absorberer fuktigheten.

REGENATFIBRER

VISKOSE (tidligere kalt rayon) er en fiber som dannes av cellulose fra gran eller andre trær. Treflisen løses opp med kjemikalier til en masse som spinnes frem til fiber, dvs. regenereres. Viskose ble opprinnelig utviklet for å erstatte silke. Fibrene absorberer mye fuktighet, men er følsomme og svake i våt tilstand. Klær i viskose er myke mot huden, har et fint fall og er lette å vaske ettersom eventuell skitt løsner lett. Derimot blir klærne fort rynkete og kan endre form i våt tilstand.

ACETAT er en kjemisk forbindelse mellom cellulose og eddiksyre. Det finnes både acetat og triacetat, der forskjellen er mengden tilsatt eddiksyre. Begge fibrene er sterkere enn viskose og krymper mindre ved vask, men de suger til seg mindre fuktighet og har dårligere varmeisoleringsevne. De brukes tradisjonelt som fôr i frakker og kjoler.

MODAL fremstilles av samme råvare og på tilsvarende måte som viskosen, men er mer lik bomull som fiber. Den er sterkere og mer tøyelig enn viskose. Modal kalles “man made cotton” på grunn av likhetene med bomullens egenskaper og utseende.

LYOCELL lages av samme råvare som viskose, men med mer skånsomme kjemikalier for miljøet. Det er en relativt ny fiber som kan tildeles en rekke ulike utseender og egenskaper fra silke- til bomullslignende. Fiberen er sterk og vaskeekte med liten risiko for krymping.